Dagen jeg lærte å løpe raskt på isen

- Det er bra med lette steg på forfoten, men her er det bare å trampe piggene på hele skoen ned i isen, sier Øystein Høgsand og setter fart forbi meg på glatta. 

Tekst: Bjørnar Eidsmo

Sola skinner. Dagen i dag, 26. mars, skal bli årets varmeste så langt. Vi er ved Isdammen på Årvoll. Tidligere ble det tatt ut store iskuber her for å bruke som kjøleelementer andre steder. Nettopp is er det masse av fortsatt, også i skogen rundt vannet. 
 

    Å gå eller løpe - det er spørsmålet

    Det er gøy å trene med en løper som Øystein. Han er også glad i å farte rundt i skogen. Siden vi nå begge bor nær Lillomarka har vi en enorm lekepark for løping rett utenfor døra.

    Oppover mot toppen av Årvollåsen går vi. Det lønner seg ikke nødvendigvis å løpe når det blir bratt, selv om du klarer det, har Øystein minnet meg om tidligere. Da blir det dessuten lettere å slå av en prat.

    Under ultraløpet Xreid Senja i 2016 fikk Øystein andre beste tid sammen med sin lagkamerat. Det er utrolig imponerende. De raskeste brukte rundt 24 timer på over 120 km og 5500 høydemeter. Mange brøyt tidlig i fjor grunnet den ekstremt krevende løypa. Hva ligger bak en slik prestasjon? Her har jeg nok mye å lære av Øystein. En drøm er en dag å selv delta i dette løpet. 
     

    Utforløping på is

    På nordsiden av Årvollåsen er det masse is i skogen. Øystein starter å løpe nedover nesten like fort som om det var helt bart.
    - Jeg visste ikke at det er mulig å løpe så fort på is!, roper jeg overrasket etter han.  

    Dette har jeg aldri sett eller opplevd før. Her er det bare å ta mot til seg å forsøke det samme. Jeg setter fart mellom trær, over stein, is, jord og snø. Nå gjelder det å bruke alle piggene på Sarva D'vil skoene, slik Øystein forklarte.

    Skoene gir mye mer feste enn jeg var klar over. Men hvor går grensen? For å holde følge må jeg bare gasse på så godt jeg kan. Jeg jubler. Dette er utrolig gøy!

     

    Tyven som gjemte seg i Lillomarka

    Vel nede stopper vi i et kryss. Jeg har for første gang laget en rute på Movescount.com og lastet den inn på klokka. Siden vi planla å løpe kun 10 km har jeg lagt ruta videre på veien et stykke. Et skilt ved siden av oss lokker med stiløping opp mot hula til mestertyven Ole Høiland.

    - Skal vi følge den stien istedenfor?, spør Øystein. 
    - Ja, gjerne for meg. Det er mye morsommere enn veien.

    Et stikryss med mange morsomme muligheter.

    Et stikryss med mange morsomme muligheter.

    Dermed ser vi ikke på klokka mer for å finne ruta. Mye av friheten forsvinner jo med en slik plan. Å trene med andre som også velger rute utfra hvor det er gøyest å løpe er tipp topp tommel opp.

    Ved gjemmestedet til Høiland står det på et skilt at han ranet Norges Bank for 64.000 spesidaler i 1835. Videre at han rømte fra fengselet 11 ganger. Er det ikke rart at fengselet ikke lærte noe etter fem rømninger?


    En ny sti

    Øystein loser meg med videre gjennom en snarvei ned til Linderudkollen skiarena. Her ser det ut til å være sesongavslutning for langrennsmiljøet. Deretter smyger vi oss opp til skogryggen på andre siden, og løper ned skrenten til Langevann. 

    En av stiene nede ved vannet leder til et område med utsikt over Maridalsvannet og Oslo by. Den tar vi. Videre pleier jeg å legge ruta til Trollvann og opp til utsikten ved Grefsenkollen restaurant.

    Øystein mestrer høy fart nedover selv om det er glatt.

    Øystein mestrer høy fart nedover selv om det er glatt.

    Nå forteller Øystein om en sti jeg ikke kjenner lenger ned som følger åsen rundt over klatrefeltet. 

    - Vi tar den. Å bli kjent med en ny sti er alltid moro, sier jeg. 

    Det er et godt valg. Ved å følge åsen rundt kan vi holde jevnere og høyere fart, og vi får mer av den flotte utsikten over byen. 

    Et av flere fine utsiktsteder på Grefsenkollen. Denne søndagen koser folk seg overalt i og rundt Oslo. 

    Et av flere fine utsiktsteder på Grefsenkollen. Denne søndagen koser folk seg overalt i og rundt Oslo. 

    Dansen

    Da vi når det høyeste punktet på stien, setter Øystein fart igjen nedover. Jeg løper det jeg klarer for å holde følge. Når det går så fort er det ikke rom for store feil.

    Her er det tørre stier. For å se hvor jeg bør sette beina løper jeg på motsatt siden av stien som Øystein om jeg kommer for nærme.

    Ved et utsiktpunkt lenger ned skimter jeg en familie som slapper av. De hører tydeligvis at vi kommer nedover lia og snur seg samtidig.

    I det vi  passerer familien tar jeg et hoppsteg utfor en avsats ned i en bratt og smal skrent. 
    - Var det en konkurranse?, hører jeg et av barna spørre bak meg.

    Vi flyr nedover den smale og svingete stien det vi klarer. Først når det flater ut i bunn stopper vi helt. 

    - For en utrolig gøy løpetur, sier jeg andpusten og ler. 
    - Ja, det er lenge siden jeg hatt en så morsom økt i Lillomarka, sier Øystein.
    - Du er jo helt vill nedover. Jeg måtte virkelig konsentrere meg for å henge på. 
    - Du vet når vi løper slik to stykker blir det som en dans.
    - Ja, det føltes faktisk slik, sier jeg.

    Her skilles våre veier. 
    - Takk for turen da! 
    - Takk for turen ja!

    Vel hjemme på Lofthus kommer sulten for fullt. Jeg spiser middag, men etterpå kjenner jeg et sukkersug. Hvor er nærmeste søndagsåpne butikk tro? Det er bare et par uker siden jeg flyttet hit, så det har jeg ikke funnet ut av enda. I følge Google maps er det 10 minutter å sykle til Joker på Kjelsås. Lett.
     

    Utfordringen jeg ikke kan si nei til

    Da jeg litt senere kommer ut fra butikken får jeg en melding fra brodern. "Badealarm i Rolfsbukta", står det. 

    Hjelpe meg. Det er bare 26. mars og sikkert nærmere frysepunktet i fjorden. I lufta er det faktisk nesten 20 varmegrader så det hjelper jo. En slik utfordring fra broren min kan jeg uansett ikke si nei til.

    Dermed sykler jeg i full fart hjem, finner frem badeshortsen og rekker akkurat neste buss ute til Fornebu. Tenk å kunne løpe og bade på samme dag så tidlig på året!

    Dette ser ut til å bli en god sesong på mange måter.

    10 råd for å unngå falle 

    1. Terrengsko med pigger er til stor hjelp på is. Knotter med mykere gummi gir godt feste på andre glatte underlag.
    2. Bruk hele sålen på skoen når du kommer på glatt underlag som is.
    3. Ha tyngdepunktet noe fremover, uansett hva som skjer.
    4. Slipp deg nedover med korte og lette skritt.
    5. Øk farten om du må, istedenfor å bremse brått.
    6. Vær alltid beredt på at en sko kan glippe.
    7. Om du sklir, bare skli, fortsett med nye steg og behold tyngden fremover. 
    8. Se opp og langt frem - også om du er i ferd med å miste balansen.
    9. Bruk armene som balanseror.
    10. Om du er ute å kjøre kan du også justere tyngdepunktet nærmere bakken ved å gjøre deg selv lavere.

    Les mer


    SOSIALE MEDIER

    Her kan du få mer innhold om terrengløping fremover:


    Påmelding til nyhetsbrev fra Sidespor

    Få flere artikler fra bloggen min Sidespor om løping, turtips og historier. 

    Navn *
    Navn